↑ Return to 2011

Print this Page

Nigerhilsen 2011

Nigerhilsen 5.Desember 2011

 

Kjære dere!

Nå har jeg vært her knapt ei uke – og føler meg veldig hjemme! Heldigvis oppleves alt rolig og som før. De nasjonale prater om at det har blitt så kaldt, jeg synes at 34 gr. er nok nå på dagen.

Anne-Lise og Rasmus er enestående til å hjelpe til med å ordne praktiske ting. Khader er blitt privatsjåføren min. Han er muslim, bror til Atta som var vår første kristne og som døde av tuberkulose for et par år siden.

Jeg har fått være med på mye interessant allerede. Fredag hadde jeg den første skikkelige arbeidsdagen. Pastor Remi og tolken Nestor var med til Allambaré, 12-13 mil sørover. Vi dro kl. 8 og kom hjem kl.18, så det var godt å kunne legge seg tidlig på kvelden! Dessverre traff jeg ikke Issa denne gangen, avstandene er store der nede. Det var en veldig god opplevelse å møte igjen bibelskoleelevene som nå er ute i praksis i det området. Vi hadde tre skoletimer i kirke-hangaren. Noen esler bråkte så fælt utenfor, jeg visste ikke at de kunne skrike så høyt! En av elevene var ute og jaget dem vekk, men straks vi var ferdige, kom de seg inn, de liker nok å være i skyggen under “kirketaket”.

Filipperbrevet er emnet vårt i bibelskolen nå, vi vil forsøke å legge mest vekt på: “Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus”. Elevene er fem kjekke unge menn som ikke snakker fransk, Nestor tolker til gourmantie og delvis zarma. Det er en fryd å se hvordan de “suger” inn stoffet.Og når Songa smatter høyt, ja da vet jeg at det er forstått! Vi samtaler mye, de har allerede gjort mange erfaringer ute i felten. Jeg spurte om de husket noe fra de emnene vi hadde hatt for et år siden.Og det gjorde de! Jeg måtte stoppe dem for de begynte på lange utgreiinger, de sa at Ordet hadde gjort noe for dem og i dem. Jeg ble ydmyk og takknemlig, det viser at Guds Ord er “levende” stoff.

Etterpå fikk vi et godt måltid mat i skyggen under treet, ris med en god og sterk saus med noen små kjøttbiter i. Mennene fikk et helt vaskevannsfat med mat sammen og jeg en egen plasttallerken og skje (noe ikke alle de andre hadde). Jeg la tilbake halve porsjonen min i fatet deres, likevel ble jeg mett. Det er lenge siden et måltid har smakt så godt! (Jeg er glad jeg har vært i Afrika før, jeg tror kanskje noen kunne ha mistet matlysten av det de så i omgivelsene!)

I går var jeg på møte her i Yantala, i den første menigheten vår misjon startet. Det var godt å møte igjen vennene her også. På morgenen i dag har jeg besøkt ca. 20 unge muslimske jenter som går på 3-årig håndarbeidsskole. Jeg var litt spent på hvordan de ville reagere på meg og bibelfortellingen, men de ble mer og mer åpne og avslappet. Læreren deres – som har jobbet for oss i mange år, er fremdeles muslim. Men hun befalte alle å legge vekk strikketøyet mens jeg pratet og i dag så jeg faktisk at hun gjorde noen notater på det jeg fortalte.

Jeg er glad for “timeplanen” brødrene her har gitt meg, det er godt å aktiviteter nok. Det er ikke så mye annet en kan gjøre. Det frister lite med drosjetur til byen alene og ikke kan jeg være ute etter det er mørkt.

Jeg er veldig glad og takknemlig for forbønn, kjenner jeg er priviligert slik.

Ha det godt!

Beste hilsen Marie.

Permanent link to this article: http://www.filadelfiagjovik.no/?page_id=400